Hva gjør Leveraas AS?

Leveraas AS drives av Paal Leveraas, og tilbyr tjenester innen følgende områder:
Teamcoaching Ledertrening Individuell (co-active) coaching Analyser Individuelle analyser Teamanalyser Klimaanalyser Medierådgivning Strategisk rådgivning Autorisering av konsulenter for verktøyene i Ensize
Disse sidene er organisert som en blogg, hvor inspirasjon, produksjon, tanker og handlinger er dokumentert.Ta kontakt eller les gjennom undersidene for å få vite mer.

Hva er ditt "hvorfor"?

Du vet sikkert hva bedriften din gjør. Du vet forhåpentligvis også hvordan den gjør det. Men hva er din bedrifts “hvorfor”?

Den som har et “hvorfor” å leve, kan utstå et nesten hvilket som helst “hvordan”, observerte Sigmund Freud i sin tid. Dette temaet er også sentralt i Viktor Frankls berømte bok “Man’s Search for Meaning”. Frankl reflekterer over forskjellen på de som overlevde konsentrasjonsleirene, og de som bukket under. Han så menneskets søken etter mening som den sterkeste drivkraften vi har, og den som holdt liv i de overlevende. Det er dette “hvorfor” som gjorde at de utstod et hvilket som helst “hvordan”.

Denne erkjennelsen ligger i bunn, bevisst eller ubevisst, hos suksessrike bedrifter og ledere. De vet at kundene i mindre grad kjøper hva du gjør, enn hvorfor du gjør det.

På TED.com kan du nå laste ned et foredrag av Simon Sinek, hvor han forklarer forskjellen på Apple og Dell, på gode og dårlige ledere, med tre sirkler inni hverandre. Ytterst er “hva”, i midten er “hvordan” og innerst “hvorfor”.

Både Dell og Apple lager datamaskiner (“hva”). De lager dem effektivt og rasjonelt, og med en utmerket kvalitet (“hvordan”).

Dette er hva Dell forteller sine kunder:

“Vi lager datamaskiner, og de er prisgunstige, raske og av god kvalitet. Vil du kjøpe en?”

Dell starter ytterst i sirkelen, og jobber seg innover. Når de eventuelt kommer inn til kjernen, har lytterne mistet tråden.

Når Steve Jobs går på scenen, starter han innerst i sirkelen. Apple kommuniserer at:

“I alt vi gjør, utfordrer vi status quo. Vi tror på å tenke annerledes. Måten vi utfordrer status quo er å lage produktene våre med et flott design, enkle og brukervennlige. Vi lager tilfeldigvis gode datamaskiner. Vil du kjøpe en?”

Dell selger datamaskiner, Apple selger verdier. Dell snakker til fornuften, Apple snakker til følelsene.

Gode ledere, inspirerende talere og gode reklamekampanjer kommuniserer på samme måte. De snakker først og fremst til følelsene. Du er ingen leder hvis ingen følger etter deg, og ingen vil følge etter deg hvis de ikke har en grunn til det. Lønna er en grunn, men effekten er avhengig av jevnlig påfyll. Ved å appelere til de dypere verdiene i den enkelte, skapes også en dypere forankring. Lidenskap er smittsomt.

Sineks tanker kan se ut som en repakketering av en klassisk visjonsprosess. Visjon er bedriftens hvorfor, misjon er hvordan, og handlingsplanen er hva. Innovasjonen ligger kanskje i forenklingen. Der visjoner skaper avstand og fremmedgjøring hos den enkelte, er svaret på spørsmål som “hvorfor gjør du det du gjør” langt sterkere forankret i den enkeltes hjerte og innvoller.

Så hva vil du gjøre for å finne ditt “hvorfor”?

Hvorfor?

Ditt hvorfor handler om årsaken til at din bedrift eksisterer. Grunnen til at du står opp av sengen om morgenen. Virksomheter med et tydelig hvorfor har mer lojale kunder, er mer lønnsomme, har større trivsel og er i stand til skape suksess gang på gang. Det handler om hvordan folk tenker og handler, og derfor kan det læres. Når du og dine kolleger ikke først og fremst er opptatt av hva dere gjør, men heller om hvorfor dere gjør det, har dere kommet langt.

Hvordan?

Når du kjenner ditt “hvorfor”, har du et startpunkt. “Hvordan” handler om strategiene, prinsippene og veikartene du tar i bruk for å realisere ditt “hvorfor”. Å kjenne sitt hvordan er essensielt når du skal rekruttere eller danne partnerskap med andre.

Hva?

Når du har tegnet kartet du vil følge i jakten på ditt hvorfor, er handlingens time kommet. Et hvorfor er bare en drøm dersom det ikke omsettes i konkret handling. Ved å starte med hvorfor og hvordan har du alltid en referanseramme for å avsjekke om de minuttene og sekundene som er ditt liv fylles med handlinger som faktisk bringer deg videre.

Inspirasjon og kilder: TED.com og Simon Sinek’s “Start with why”

Hvorfor det lukter dritt

Richard St John gjorde suksess i Oslo da han først tok 700 tilhørere på Forskningsrådets BIA-dag med storm, for deretter å innta Gulltaggen. St John har gjort det greit i livet, og nå har han skrevet bok om hva som er formelen til suksess.

Jakten på suksessformelen startet da en tenåring ved siden av ham på flyet spurte ham hva som skal til for å bli en suksess. Han hadde ikke noe svar, så han brukte de neste årene på å intervjue mer enn 500 suksessrike mennesker. Så destillerte han det ned til åtte parametre: Lidenskap, hardt arbeid, fokus, påtrykk fra andre, idéer, stadig forbedring, tjene andre og utholdenhet.

Etter min mening var St Johns viktigste budskap et budskap som ikke kan gjentas for ofte: Det er OK å feile. Veien til suksess er brolagt med fiaskoer. Det er feilene du lærer av.

Det han ikke sa var at dette ikke alltid er så lett å huske når man står med begge føttene i salaten. For vi skaper oss ofte en identitet knyttet til hvordan vi speiles av omverdenen. Når speilet knuser, knuses også identiteten.

Jeg pratet nylig med en leder som måtte gå fra jobben sin. Det ble tomt og stille rundt ham, og telefonen sluttet å ringe og minne ham om at han var en ettertraktet person. Han måtte innse at kanskje ikke var så ettertraktet som person, men han hadde en ettertraktet posisjon.

Det var et hardt slag og det tok et år å bearbeide. Så langt.

Så mens du ennå sitter trygt, ta med deg dette: Du er ikke dine feil. Feil er din allierte og skal ønskes velkommen som den viktigste kilden for læring.

Jeg skiftet selv for noen år siden karriérespor fra å være en etterspurt og sentral mediamann i IT-bransjen til å være en som lever av å snakke med frustrerte ledere, fruer og team. Jeg dumpet 15 års dyrekjøpt erfaring og opparbeidet prestisje og startet med blanke ark. Jeg gikk fra å være en “alle” gjerne ville selge sine historier til, til å være en som gjerne ville selge noe til andre i et jomfruelig og for mange litt suspekt marked.

Det rokket ved identiteten min. Jeg måtte rekonstruere fundamentet. Mest på intuisjon forstod jeg at denne gangen trengte jeg å gjøre det på en jordskjelvsikker måte. For du skal bygge din identitet i noe ingen kan ta fra deg, det være seg styreformenn og ektefeller eller krig og sykdom. Noe du bærer med deg på innsiden uansett hvor du er. Noe som skinner av egen kraft.

Viktigst er ikke hva du velger å gjøre, men hvem du velger å være. Det er en grunn til at mennesker på engelsk er en human being, og ikke en human doing.

Richard St John sa så klokt og humoristisk i sin presentasjon at: “Feil er gjødselen til suksess – det er derfor det lukter så dritt.”

Han kunne lagt til at selv om det iblant lukter dritt av deg, så er du ikke laget av dritt.

Jeg håper i hvert fall ikke det.

---

Paal Leveraas er sertifisert coach (CPCC), team coach (ORSCC), (nesten) ikke-praktiserende journalist ((N)IPJ), eks-redaktør i Computerworld (XRCW), medgründer av digi.no (GRDIG), men først og fremst er han seg selv (PAAL).

Denne artikkelen er skrevet og publisert i Computerworld IT-karriére.

Hvilken impact vil du ha?

Jeg jogget den vanlige joggeløypa mi, fra Bjølsen bort til  Akerselva og oppover mot Maridalen. Jeg var i slaget, kjente jeg. Følte meg ung, sprek, lettbeint og glad.

Ved høyblokka innerst i Mor Gohjerta’ tok jeg snarveien over plenen, og kastet et blikk inn i kaféen i gamlehjemmet. Sola skinte og vinduene var nyvaskede, så det eneste jeg så der inne var en halvgammel, grånende kar som stampet avsted med stive bein og stiv rygg og et forpint uttrykk i ansiktet.

Det gikk noen sekunder før jeg skjønte at det var mitt eget speilbilde.

Impact er et av disse engelske ordene som er ladet med assosiasjoner som er vanskelig å erstatte med et norsk ord. Det kan romme alt fra meteoren som rammer jorden med dødelig kraft til påvirkningen en taler har på en forsamling eller en leder har på sitt team.

Forskjellen mellom meteoren og lederen er at sistnevnte kan velge hva slags impact han eller hun ønsker å ha på forsamlingen, og justere sin adferd deretter.

Utfordringen er tredelt. Først skal du bevisstgjøre deg hvordan du vil påvirke. (Oppover langs Akerselva var nok min ubevisste tanke å gi inntrykk av styrke og kraft.) Dernest skal du tenke gjennom hvordan du skal fremstå for å skape denne påvirkningen. (Lettbeint, lekende, atletisk.) Til slutt skal du få noen til å holde opp et speil for deg, slik at du kan avstemme med virkeligheten. (Vinduene i kaféen justerte min virkelighetsforståelse.)

Så hvilket avtrykk skal du sette fra deg på neste ledermøte? Hvilket avtrykk skal du sette i organisasjonen din? Hvilket avtrykk skal du sette på ungene dine? Når du har kommet og gått igjen, hva skal være annerledes for de du møtte?

Husk også at din innflytelse kan vippe tingene i en annen retning. Hvis du vil være meteoren som legger jorden øde, så vit i allfall hva du gjør. Vit også at de 2-3 gradene Leiv Eriksson kom ut av kurs på vei til Grønland, førte til at han oppdaget Amerika istedet.

Å være bevisst og styre sin egen påvirkning  er en kontinuerlig prosess. Bevisstheten i seg selv blir et verktøy for å justere din egen adferd underveis, når du ser hva som virker og hva som ikke har effekt.

Utfordringen er blindsonene. Jo bedre bildet du har av deg selv stemmer med bildet andre ser, jo større blir ditt spillerom for påvirkning.

Derfor, når du har tenkt gjennom hva slags påvirkning du ønsker å ha, kan det være nyttig å avsjekke med andre. Bruk et speil. Bruk et videokamera. Bruk en kollega. Bruk en coach. Eller alt det ovenstående.

---

Vil du bli mer bevisst din egen påvirkning? Pisk og gulrot til leie.

ORSC Fundamentals (Stockholm) Sept 2010

ORSC (Fundamentals)

The ORSC Fundamentals course is indeed the starting place for building an understanding of the basic theory and skills for coaching relationship systems.

In this 2-day program, you will be equipped with new concepts and new tools that you can apply immediately.

In addition to reviewing the model for Organization and Relationship Systems Coaching, we’ll also explore the differences between coaching individuals and coaching relationships. And most importantly you will learn how to coach The Third Entity™ (the relationship itself).

With extensive practice using both live and vignette coaching of relationships in a variety of settings, including organizations, business partnerships, couples and families, you will also practice intake and alignment coaching skills. This course can be taken as a “stand alone” and is a prerequisite for the program series.

By the end of the course you will learn:

• The three dimensions of Organization and Relationship Systems Coaching, expressed metaphorically as Relationship Intelligence: Process and Flow, System Geography: Roles and Structures, and Relationship Path: Vision and Potentiality.
• How to get a team “snapshot” and then coach it, through constellations work.
• Alignment skills, how to defuse a conflict.
• How to avoid the toxic communication styles of the “Four Horsemen” (John Gottman Ph.D).
• When to refer to other professionals.
• About cross referral partnerships.
• The ethical considerations of relationship systems coaching.

As a result of taking this course:

Individual coaches will:

• Have the basic skills to branch out into the marketable niche of coaching relationship systems.
• Have a new skill base from which to coach your individual clients regarding their relationships.
• Know the differences and similarities between individual and relationship systems coaching.

Executive and organizational coaches will:

• Leverage your existing skills more effectively with a new coaching skill set that holds relationship central in your focus.
• Know how to recognize and coach “nested systems” within an organization.
• Create added value in utilizing systems theory skills in your coaching.
• Have some skills for coaching teams.

All participants will:

• Experience the paradigm shift of coaching “The Third Entity™” (the relationship itself).
• Have basic skills for constellating a relationship system.
• Have intake material specific to Relationship Systems Coaching.
• Discover the power of alignment coaching skills.
• Have a working knowledge of the four cornerstones and three dimensions of Organization and Relationship Systems Coaching

Grunnkurs i relasjonscoaching

Den norske representanten for CRR Global, Aha! Factory, har satt opp neste grunnkurs i relasjonscoaching den 25 og 26 august. Kurset vil ledes av Anne Rød.

ICF teleklasse

ICFs teleklasse i juni handler om coachingferdigheter knyttet til et spesielt verktøy.

Den som ler høyest vinner

I en gruppe mennesker med lik “rang” er det personen med det mest uttrykksfulle ansiktet som setter tonen.

Det at den som skriker høyest får viljen sin, er ikke bare en myte. I et eksperiment hvor en gruppe mennesker skulle avgjøre hvor store bonusutbetalinger hver enkelt ansatt skulle få ved årsslutt, var oppgaven å fordele en pott penger på de ansatte. Alle de som var i møtet hadde sine preferanser, enten på egne vegne eller på vegne av ansatte de følte fortjente belønning. De motstridende agendaene skapte spenning, og ved slutten av møtet var folk lite fornøyde med utfallet.

Men i et annet møte med identisk mål, følte alle deltakerne seg fornøyde og glade ved møtets slutt.

De to møtene var deler av en serie simuleringer av forretningsmøter gjort ved Yale University. Ingen av deltakerne visste at en dem var en erfaren skuespiller som hadde et hemmelig oppdrag. Han skulle være konfronterende og aggressiv i noen av gruppene, og hjelpsom og vennlig i andre.

Uansett hvilke følelser han ga uttrykk for, så fulgte gruppen etter. Stemningen skiftet markant avhengig av den toneangivende skuespilleren. Ingen av deltakerne syntes imidlertid å forstå årsaken til stemningsskiftet.

Følelsene som passerer gjennom en gruppe kan endre hele gruppens måte å behandle informasjonen på, og dermed også påvirke beslutningene de tar. Dette peker mot at når man skal ta beslutninger sammen med andre, vil det være nyttig ikke bare å fokusere på hva som sies, men også på de delte følelsene i rommet. Det å kjenne på og sette ord på det “emosjonelle feltet” kan ha en formidabel effekt.

Den som skriker høyest vinner ofte. Men den som ler høyest er en like god kandidat til å få gruppen på sin side.

Problem eller løsning?

Intet problem er så stort og komplisert at det ikke går an å løpe fra det, sa tegneserieskaperen Charles M. Shulz gjennom sin tegneseriefigur Charlie Brown i sin tid.

Et problem i vår verden i dag er forsøpling, og et av de verste forsøplingsproblemene er sigarettstumper. Gitt at røykere ikke tar siste drag i sin egen stue, så kaster de dem fra seg der de står. Og det er kanskje ikke så rart. En sneip virker så liten og uskyldig, og alternativet – å finne en søppelkasse – innebærer jo dessuten en fare for brannutvikling. Resultatet blir gjerne at vi på enkelte steder i våre byrom vasser omkring i sneiper og nikotin. Giftig er det også, når regnet kommer og skyller med seg skiten, bidrar det til å forgifte livsmiljøet blant annet for fisk.

Men ofte bærer et problem i seg kimen til løsningen på et annet problem. Forskere i Kina har oppdaget at dersom de samler sammen sneipene og lar de putre litt i hydroklorisert vann, får man en formidabel rustbekjemper for en type stål som brukes mye i boredriller. Oljeprodusenter kan spare millioner på millioner på dette.

Så problemet viser seg altså å være løsningen på et annet problem.

Slik er det også med andre problemer i våre liv. Når du sitter midt i det, er det vanskelig å “se skogen for bare trær”. Men ved å tvinge deg selv til å skifte perspektiv, ta noen skritt tilbake og betrakte problemet på avstand, kan nye muligheter materialisere seg.

Fjesbok eller fjestid?

I fjesbok-alderen er fjestid i ferd med å bli undervurdert. Men fjestid er fremdeles det viktigste suksesskriteriet, enten du søker suksess i arbeidslivet eller i private relasjoner.

Daglig leser vi i aviser, blader og på nett om hvordan vi kan få mer suksess ved å bruke sosiale nettverk som Facebook, LinkedIn og Twitter. Søker du på “facebook tips” får du 224 millioner tilslag. Søker du på “fjestid tips” får du to. Det er en forskjell på 223 millioner 998 tusen og 98. Og går du inn på de to fjestidtreffene, viser det seg at det faktisk er tips om hvordan du skal slippe unna for mye fjestid.

Dette groteske misforholdet er det på tide at noen gjør noe med. Og i likhet med når “noen” skal handle mat eller gå ut med søpla hjemme hos oss, så er det vel bare å erkjenne at “noen”, det er meg.

I en tid hvor det er mulig å ha 2.500 venner man aldri har møtt, skal man ikke glemme at kommunikasjon først og fremst handler om å møtes ansikt til ansikt. Ikke-verbal kommunikasjon har en enorm innflytelse på folks følelser og handlinger. Denne formen for kommunikasjon får du lite eller ingenting av gjennom sosiale medier. Det er først når du møter mennesker ansikt til ansikt at du kan kommunisere via mimikk, berøring, kroppsspråk, ansiktsuttrykk og øyekontakt.

Tiden du tilbringer ansikt til ansikt med andre mennesker er “fjestid”. Der fjesboka gir bredde og overfladiskhet, gir fjestida dybde og mening. Gjennom Facebook kan du spre minimale informasjonsbiter til et maksimalt antall “venner”. I fjestida formidler og mottar du maksimalt av informasjon fra et minimalt antall mennesker.

Organisasjoner som Business Network International (BNI), Rotary og utallige andre er skapt ut fra erkjennelsen av at fjestid – mye fjestid – er det som er viktig for langsiktig utvikling av nettverk og karriére. BNIs frokost- og lunsjgrupper tiltrekker seg ukentlig titusenvis av mennesker som står opp grytidlig for å slepe seg av gårde til et møte. At disse betaler tusenvis av kroner i året for å få lov til å bruke sin verdifulle tid sammen med andre indikerer i seg selv noe av verdien av fjestid versus fjesboktid.

Fjestid er komplekst, men lønnsomt. Forskere har vist at det er mulig å peke ut vinnere kun basert på hvilke sosiale signaler de sender ut. Ved å tilrettelegge arbeidsplassen fysisk slik at kolleger får mer omgang med hverandre kan produktiviteten øke med så mye som 10 prosent.

Du vet du får for lite fjestid hvis du får en impuls om å klikke på nesa til henne som sitter vis a vis deg på bussen for å invitere henne ut. Hvis dette er i nærheten av å minne deg om noe, så plugg ut øretelefonene, fang et blikk, åpne munnen og begynn å snakke.

---

Denne artikkelen er tidligere publisert i Computerworld IT-karriére.

Hvordan Benedict Bocek påvirket Orklas samfunnsansvar

Benedikt Bocek

Benedikt Bocek, en økonomistudent med foreldre fra Tsjekkia, tok sommerjobb i Orkla. Arbeidet han gjorde da, og senere som Alarga-stipendiat i Orkla, medfører at Orkla overveier å gjøre viktige justeringer i dokumentasjonen av hvordan de forvalter sitt samfunnsansvar.

- Mangfold er en viktig form for kompetanse. Alarga serverer oss denne kompetansen på et fat. Mennesker med andre perspektiver og en annen kulturell ballast bidrar til innovasjon og nytenkning.

Det er Geir Aarseth, som er direktør for kompetanseutvikling i Orkla, som sier dette. Aarseth er også en av ildsjelene bak Alarga, og han sitter i dag som leder for Alargas råd.