Fredsprisvinneren, hans lærling og en Big Mac på Frogner

Fredsprisvinneren Muhammad Yunus har en norsk kollega. Hun ga begrepet «mikrokreditt» et forståelig innhold en regnvåt høstnatt i Oslo.

Tilværelsen gjør noen rare krumspring iblant. I forrige uke ga nobelkomitéen fredsprisen til Muhammad Yunus. Jeg hadde – kanskje likt deg? – aldri hørt om ham før offentliggjøringen, og greide vel ikke – med skam å melde – å mobilisere svært mye interesse for ham de nærmeste dagene heller.

Men noen der oppe må ha ment det annerledes. En uke senere sitter jeg, av alle steder, på McDonalds og snakker med hans nære venn, kollega og «lærling» gjennom mange år.

Og jeg oppdager at Yunus og hans venn Unni Beate har en fascinerende historie å dele med verden.

Dmitri refser nyhetsbyrå

En flyktning fra Europas siste diktatur irriterer svensk nyhetsmonopolist med å vise hvordan demokrati og ytringsfrihet fungerer i Internett-alderen.

Stol på varslerne

En arbeidsgruppe slo i desember fast at du har rett til å ytre deg om forhold som vedører virksomheten du er ansatt i, gitt at det du sier ikke skaper «unødig risiko for skade på arbeidsgiverens saklige og tungtveiende interesser».

Nå protesteres det skarpt mot forslaget fra mange kanter.

Det mest hyklerske som finnes

Den norske politikken i pengespill er noe av det mest hyklerske som finnes. Mens norske borgere ranes ved høylys dag av et grisk, statlig casino, pakkes politikken inn i en liksom-omsorg for spillegale.

EFTAs overvåkingsorgan ESA har gått til sak mot den norske stat etter at tidligere kulturminister Valgerd Svarstad Haugland i 2003 fikk Stortinget med på at pengespill på automater bare skal kunne tilbys av Norsk Tipping.

ESA mener Stortingets vedtak er i strid med Norges forpliktelser etter EØS-avtalen, og bestrider derfor vedtaket.

Bakgrunnen for vedtaket fra 2003 var en eksplosiv vekst i pengespill. I 2005 spilte vi for 42 milliarder kroner på Norsk Tipping, Rikstoto, automater og annet. I tillegg kom nettspill på innen- og utenlandske nettsteder, som Lotteritilsynet estimerer til 4,7 milliarder kroner.

En diger spillebule

Den nye nytalen

Vi satt noen venner og reflekterte over regjeringers påfallende hang til å markere revir og politiske prioriteringer ved å døpe om departementer.

Ser du på listen over ministerier underlagt Jens Stoltenberg sin regjering, vil du oppdage at vi har fått en rekke koselige nye statsrådtitler.
Vi har fått en inkluderingsminister, en fornyingsminister, en likestillingsminister, en omsorgsminister, en kunnskapsminister og en matminister.

Her oser det av politisk korrekthet.

Satser 140 milliarder på digital frihet

Organisasjonen Reportere uten grenser bruker ofte sterke virkemidler for å få frem sitt budskap. Men hva skal en organisasjon som kjemper for ytringsfrihet på nett gjøre når undertrykkende regimer får både teknologien de trenger og hjelp til å spore opp meningsmotstandere fra legale amerikanske virksomheter?

Aksjonærforslag til Cisco

Fellesuttalelse om ytringsfrihet

Kampsaker: Finger'n, fotball og fedme

Bloggblogg har startet valgekstra. I stedet for å invitere politikere til debatten, har de invitert meningssterke bloggere. Vil du lese del 1 og del 2 av bloggbloggs valgekstra, så klikk deg videre. Her er noen smakebiter:

Bedre enn sitt rykte

Bondevik-regjeringen er ikke så upopulær som vi kan få inntrykk av gjennom mediene, i følge Aftenpostens velgerbarometer.

Målingen viser at velgerne er mer fornøyd med regjeringen enn meningsmålingene kan tyde på.

I velgerpanelet mener 32 prosent at regjeringen gjør en nokså god eller svært god jobb, mens 22 prosent mener at jobben er nokså dårlig eller svært dårlig.

Ved forrige måling, for et år siden, var det bare 21 prosent i øverste skikt, og hele 28 prosent i nederste.

Aller flest synes imidlertid at regjeringen gjør en middels jobb, og ikke utmerker seg verken i den ene eller andre retningen. Denne bolken velgere har vært den desidert største i alle de fem årene Aftenposten-saken viser til.

KrF-leder Dagfinn Høybråten tror det er i ferd med å skje et skifte i opinionen, og en økende erkjennelse av det går bra med Norge til tross for svartmalingen fra opposisjonen.

- Mange spør seg hvorfor skifte mannskap når det går så bra? Det har å gjøre med situasjonen for bedriftene, familiene og ikke på arbeidsmarkedet. Vi merker noe av stemningsskiftet ute i landet, sier Høybråten til Aftenposten.

Aftenposten: Regjeringen mer populær enn sitt rykte